torsdag 31. januar 2013

Klasseledelse og relasjonsbygging


Dette innlegget er et studiekrav i PPU-utdanningen og omfatter lærers rolle i å være klasseleder og hvordan en klasseleder skaper et lærerikt fellesskap i klasserommet. Min egen erfaring med klasseledelse er fra 2,5 år som lærer på videregående skole, der jeg har vært hovedlærer for VG1 Elektrofag.

Fokusområdet for innlegget er hvordan jeg som lærer kan skape tillit og engasjement i starten på skoleåret. Formålet med en «god start» er å skape et godt miljø som varer over tid og kan prege elevenes muligheter for både faglig og sosial utvikling resten av skoleåret. Årsaken til valg av dette fokuset er at jeg ønsker at alle elevene skal føle seg trygge og ivaretatt i skolemiljøet, og samtidig ha fokus på egen læring og utvikling når de er på skolen. Jeg anser at både det faglige og sosiale er viktige faktorer for elevenes læring både individuelt og klassen som helhet.


Elevens trygghet og relasjon til lærer er med på å skape tilhørighet i klasserommet (Bergem, 2011). Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for at klasserommet skal bli et godt lærested for elevene. Jeg anser at også tydelige rammer og struktur i undervisningen er viktige faktorer, som medvirker til å skape arbeidslyst og fremdrift i elevenes læring. For «stram» struktur kan bli ansett som en ytre motivator, noe som betyr at elevene kanskje ikke utvikler interesse for fag basert på indre motivasjon for læringsarbeidet. Problemstillingen er hvordan jeg som klasseleder ved oppstart, raskt kan skape et klassemiljø der eleven har fokus på egen og klassens utvikling? Viktige områder i den videre diskusjonen er elevenes trygghet og omsorg, fremoverfokus, samhandling, mestring og annerkjennelse (Bergem, 2011).

Det første jeg ønsker å drøfte er erfaringer fra startsamtale mellom lærer og elev. For å se hele elevens behov for støtte og utvikling, er startsamtalen og jevnlige utviklingssamtaler gode verktøy (Bergem, 2011). Det vil her være viktig at det er eleven som er i sentrum under disse samtalene og får uttrykke sine meninger og synspunkter om egen utvikling faglig og sosialt. Det å ha samtaler om elevens fritid er også med på å forstå eleven på skolen. Det handler i starten av skoleåret først og fremst om å skape tillitsfulle relasjoner. Lærer må også balansere mellom ulike verdier og handle utfra egen overbevisning Bergem (2011). Min opplevelse er at disse samtalene er viktig for å skape et tillitsforhold og en bekreftelse til eleven om at valgte studieretning er riktig for ham/henne. Jeg har fokus på å følge opp saker som dukker opp i startsamtalen, fordi jeg anser det som viktig for at eleven skal oppleve et godt samarbeid og ha et tillitsforhold til meg som lærer. Dette bidrar til trygghet hos eleven, og ved å vise omsorg mener jeg eleven opplever å bli sett og anerkjent (Bergem, 2011)

En annen erfaring med skolestart som jeg synes fungerer godt for å knytte kontakt mellom meg og elevene, er å utveksle mobilnummer og en regel om at de skal sende meg melding i forkant av fravær fra undervisningen. Jeg forteller at jeg kommer til å ringe elevene dersom de ikke gir beskjed. SMS er enkelt og moderne synes elevene, så jeg opplever at terskelen for å varsle er lav. Jeg er påpasselig med å meddele klassen beskjed om de som har sendt melding om fravær. Denne praksisen mener jeg gir elevene tilhørighet til klassen og ansvar for eget oppmøte. Dette mener jeg gjenspeiles i at det har vert svært lite fravær, samt at eleven nesten alltid melder om fravær. Disse erfaringene tenker jeg kan ses opp mot Bergems (2011) fokus på samhandling og samspill, og at elever lærer langt mer enn fag i skolen. Sosial mestring er ifølge Lyngnes og Rismark (2007) også en viktig faktor i læringen, og elevene skal ikke kun tilegne seg yrke- og fagkunnskaper, de har også en personlig utvikling gjennom mestring på ulike områder.

Den tredje erfaringen jeg vil drøfte er bruk av elevmedvirkning i planlegging av klasseregler, antall prøver og valg av arbeidsmetoder. Dette er noe jeg prioriterer fra skolestart, og har gode erfaringer med. Mitt synspunkt er at medvirkning er med på å skape trivsel og engasjement. I starten pleier elevene å være litt rolige, kanskje fordi de ikke er helt trygge på hverandre. Likevel kommer de fleste med innspill på egne ønsker om hvordan klassemiljøet bør være. Reglene henges opp i klasserommet og tas opp i plenum dersom det blir uoverensstemmelser. Når det gjelder prøver er det vanlig hos de fleste elever at de ikke ønsker store og omfattende prøver, men ønsker helst å ha hyppige små tester som de må forberede seg til. Dette er noe jeg forsøker å tilstrebe ved å ha jevnlige tester, vanligvis for hvert kapittel (ca 28 prøver per fag). Vedrørende arbeidsmetoder forsøker jeg å variere. Noen ganger bruker jeg elevene til retting av egne og medelevers prøver. Elevenes tilbakemeldinger er at de stort sett er positive til denne arbeidsformen. Prøver rettet av lærer blir ofte lagt bort, mens elevretting bidrar til bedre læring ved at elevene anvender tid til refleksjon over eget arbeid. Min refleksjon omkring dette er at medvirkning på disse feltene bidrar til økt mestring gjennom egenrefleksjon, samt at elevene selv kan ta en større og mer aktiv del i planleggingen av sin egen læring, det vil si fremoverfokus (Bergen, 2011)

Avslutningsvis vil jeg påpeke at struktur i skolehverdagen, klare regler og forventninger er et godt redskap for læreren, om de brukes på den måten jeg har erfaring med. Jeg opplever at klassereglene bidrar til trygghet hos eleven og skaper rom for gode relasjoner. Lærer må ha kontroll over klassen og de aktivitetene som skjer der. Hovedfokus skal være den læringen som skal skje og ikke at aktiviteten skjer. Dessuten er god relasjon til elever og klasseledelse av avgjørende betydning i skolen (Lyngsnes og Rismark, 2007). Jeg tilstreber derfor at dialogen mellom elevene og mellom lærer og elev må være åpen og alle elevene må føle seg verdsatt i klassen. Dette gjenspeiles i de eksempler jeg har belyst gjennom dette innlegget.

Sluttinnlegg

Etter kommentarer fra JIA og TGR vil jeg tilføye svar her.
Burde regne med å få spørsmål om hvordan jeg får tid til å se alle elevene. Det er vel noe alle lærere ønsker å oppnå, men samtidig vanskelig å vite om en ser de tilstrekkelig. Det kan være mange sider ved elevene så deres behov vil alltid være vanskelig å se på den korte tiden en har sammen. En kan øve opp hva en skal se etter og evnen til å se dette raskt, men mye avhenger også av de elevene en får. En klasse med lærevillige elever er nok ikke bare lærerens fortjeneste, elevsammensetning og de enkelte elevenes bakgrunn har også mye å si. Når noen elever i en klasse har store behov for støtte, vil det bli vanskelig for lærer å se alle elevene tilstrekkelig.
Det jeg mener kan gjøre at jeg for å få tid til alle, er å starte året på en måte som gir fokus på egen læring. Dette kan gjøres ved å identifisere mål og vurderingskriterier sammen med elevene. Dette skal i henhold til Slemmen (2010) medføre at elevene føler seg mer forpliktet til å lære. En bør så gjøre målene tydelige gjennom strukturerte øvinger, samtidig som de knyttes de opp mot teori. Elevene mine ønsket å ha hyppige små prøver, noe som normalt vil medføre mye rettearbeid. Egne erfaringer tilsier at elevene bruker svært lite tid på en rettet prøve, så det kan virke som litt bortkastet tid å rette de. En kan isteden la elevene rette egne og andres prøver, men dette forutsetter at prøvene blir laget for dette formålet. Når en starter med slik retting mener jeg prøvene må være lette, slik at det blir en positiv erfaring for alle elevene. En kan da bruke «To stjerner og ett ønske» mellom elevene, for at de får gode holdninger til hverandres læring. En kan bruke læringsvenn-prinsipp som skaper refleksjon og fokus på egen utvikling.
I tillegg vil bruk av omvendt undervisning, der elevene ser presentasjon av fagstoff hjemme, mens skolearbeid består mer av praktisk-/ teoretiske øvinger, gi lærer mer tid til hver enkelt elev på skolen. Omvendt undervisning (twisted education) er omvendt, fordi det arbeidet som normalt gjøres hjemme, som regne- og skrive-oppgaver, her gjøres på skolen. Hjemmearbeidet består istedenfor av å se presentasjon eller lese grunnlag for oppgaver. For mer informasjon, se link. Jeg har gitt elevene i oppgave å lage videopresentasjoner av lærestoffet. Dette kan jeg ved samtykke fra elever bruke som introduksjon til senere elever. På denne måten deler elevene informasjon med hverandre, og yter litt ekstra for å lage god film.


Kilder
Bergem,T. (2011): Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Lyngnes,K. Rismark,M. (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Slemmen,T. (2010): Vurdering FOR Læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 

2 kommentarer:

  1. Du har laga eit godt og interessant innlegg her. Det kjem klart fram i innleiinga kva som er dine fokusområder.
    Det å sjå den einskilde elev er ein føresetnad for å få gode relasjonar til eleven. Det og ha ei god klasseleiing er med på å skape eit godt læringsmiljøet i ein klasse.
    Eg syns du reflekterer godt rundt eigne erfaringar med relasjonane mellom lærar og elev. Du kjem fram med mange gode element som bør vere til stades dersom det skal bli eit godt læringsmiljø i klassen.
    Dersom eg må nemne ein ting som eg kunne tenkt meg du hadde drøfta litt meir i dette innlegget, så er det korleis du føler du får tid i ein travel skulekvardag til å sjå alle elevane og følgja desse opp.

    SvarSlett
  2. Bloggen din beskriver og drøfter relasjonsorientert ledelse av en klasse på en måte som gjør den interessant å lese på mer enn en måte. Jeg identifiserer meg med erfaringseksemplene og finner stor nytt av å les drøftingene som du knytter opp mot temabasert teori. Det er nok litt forskjell å undervise på en teknisk fagskole og videregående skole, men når man ser bort fra det formelle og tar tak i en praktisk skoledag så er problemstillinger og mekanismer som virker i det sosiale samspillet mellom elev og lærer av nøyaktig samme karakter. Det er mange av punktene jeg kunne sammenstille, men velger kort å kommentere din erfaring ved bruk av elevmedvirkning og støtter ditt synspunkt på at medvirkning skaper trivsel og engasjement. Dersom jeg skulle hatt 28 prøver i et fag ville jeg nokk fått lærere fra andre fag på nakken da dette vil kreve for stor fokus på ett fag av mange, men antar at du egentlig snakker om små tester av kort eller varierende omfang. Elevretting har jeg testet ut og tar da tid som er avsatt til undervisning. Ofte har det vist seg at det er noe av den beste time well spent. TGR

    SvarSlett