Dette innlegget er et studiekrav i PPU-utdanningen og
omfatter lærers rolle i å være klasseleder og hvordan en klasseleder skaper et
lærerikt fellesskap i klasserommet. Min egen erfaring med klasseledelse er fra
2,5 år som lærer på videregående skole, der jeg har vært hovedlærer for VG1
Elektrofag.
Fokusområdet for innlegget er hvordan jeg som lærer kan
skape tillit og engasjement i starten på skoleåret. Formålet med en «god start»
er å skape et godt miljø som varer over tid og kan prege elevenes muligheter
for både faglig og sosial utvikling resten av skoleåret. Årsaken til valg av
dette fokuset er at jeg ønsker at alle elevene skal føle seg trygge og
ivaretatt i skolemiljøet, og samtidig ha fokus på egen læring og utvikling når
de er på skolen. Jeg anser at både det faglige og sosiale er viktige faktorer
for elevenes læring både individuelt og klassen som helhet.
Elevens trygghet og relasjon til lærer er med på å skape tilhørighet
i klasserommet (Bergem, 2011). Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for at klasserommet
skal bli et godt lærested for elevene. Jeg anser at også tydelige rammer og
struktur i undervisningen er viktige faktorer, som medvirker til å skape arbeidslyst
og fremdrift i elevenes læring. For «stram» struktur kan bli ansett som en ytre
motivator, noe som betyr at elevene kanskje ikke utvikler interesse for fag basert
på indre motivasjon for læringsarbeidet. Problemstillingen er hvordan jeg som
klasseleder ved oppstart, raskt kan skape et klassemiljø der eleven har fokus
på egen og klassens utvikling? Viktige områder i den videre diskusjonen er
elevenes trygghet og omsorg, fremoverfokus, samhandling, mestring og annerkjennelse
(Bergem, 2011).
Det første jeg ønsker å drøfte er erfaringer fra startsamtale
mellom lærer og elev. For å se hele elevens behov for støtte og utvikling, er startsamtalen
og jevnlige utviklingssamtaler gode verktøy (Bergem, 2011). Det vil her være
viktig at det er eleven som er i sentrum under disse samtalene og får uttrykke
sine meninger og synspunkter om egen utvikling faglig og sosialt. Det å ha samtaler
om elevens fritid er også med på å forstå eleven på skolen. Det handler i
starten av skoleåret først og fremst om å skape tillitsfulle relasjoner. Lærer
må også balansere mellom ulike verdier og handle utfra egen overbevisning
Bergem (2011). Min opplevelse er at disse samtalene er viktig for å skape et
tillitsforhold og en bekreftelse til eleven om at valgte studieretning er
riktig for ham/henne. Jeg har fokus på å følge opp saker som dukker opp i
startsamtalen, fordi jeg anser det som viktig for at eleven skal oppleve et
godt samarbeid og ha et tillitsforhold til meg som lærer. Dette bidrar til
trygghet hos eleven, og ved å vise omsorg mener jeg eleven opplever å bli sett
og anerkjent (Bergem, 2011)
En annen erfaring med skolestart som jeg synes fungerer godt
for å knytte kontakt mellom meg og elevene, er å utveksle mobilnummer og en
regel om at de skal sende meg melding i forkant av fravær fra undervisningen.
Jeg forteller at jeg kommer til å ringe elevene dersom de ikke gir beskjed. SMS
er enkelt og moderne synes elevene, så jeg opplever at terskelen for å varsle
er lav. Jeg er påpasselig med å meddele klassen beskjed om de som har sendt
melding om fravær. Denne praksisen mener jeg gir elevene tilhørighet til
klassen og ansvar for eget oppmøte. Dette mener jeg gjenspeiles i at det har
vert svært lite fravær, samt at eleven nesten alltid melder om fravær. Disse
erfaringene tenker jeg kan ses opp mot Bergems (2011) fokus på samhandling og
samspill, og at elever lærer langt mer enn fag i skolen. Sosial mestring er
ifølge Lyngnes og Rismark (2007) også en viktig faktor i læringen, og elevene
skal ikke kun tilegne seg yrke- og fagkunnskaper, de har også en personlig
utvikling gjennom mestring på ulike områder.
Den tredje erfaringen jeg vil drøfte er bruk av
elevmedvirkning i planlegging av klasseregler, antall prøver og valg av
arbeidsmetoder. Dette er noe jeg prioriterer fra skolestart, og har gode
erfaringer med. Mitt synspunkt er at medvirkning er med på å skape trivsel og
engasjement. I starten pleier elevene å være litt rolige, kanskje fordi de ikke
er helt trygge på hverandre. Likevel kommer de fleste med innspill på egne ønsker
om hvordan klassemiljøet bør være. Reglene henges opp i klasserommet og tas opp
i plenum dersom det blir uoverensstemmelser. Når det gjelder prøver er det
vanlig hos de fleste elever at de ikke ønsker store og omfattende prøver, men
ønsker helst å ha hyppige små tester som de må forberede seg til. Dette er noe
jeg forsøker å tilstrebe ved å ha jevnlige tester, vanligvis for hvert kapittel
(ca 28 prøver per fag). Vedrørende arbeidsmetoder forsøker jeg å variere. Noen
ganger bruker jeg elevene til retting av egne og medelevers prøver. Elevenes
tilbakemeldinger er at de stort sett er positive til denne arbeidsformen. Prøver
rettet av lærer blir ofte lagt bort, mens elevretting bidrar til bedre læring
ved at elevene anvender tid til refleksjon over eget arbeid. Min refleksjon
omkring dette er at medvirkning på disse feltene bidrar til økt mestring
gjennom egenrefleksjon, samt at elevene selv kan ta en større og mer aktiv del
i planleggingen av sin egen læring, det vil si fremoverfokus (Bergen, 2011)
Avslutningsvis vil jeg påpeke at struktur i skolehverdagen, klare
regler og forventninger er et godt redskap for læreren, om de brukes på den
måten jeg har erfaring med. Jeg opplever at klassereglene bidrar til trygghet
hos eleven og skaper rom for gode relasjoner. Lærer må ha kontroll over klassen
og de aktivitetene som skjer der. Hovedfokus skal være den læringen som skal
skje og ikke at aktiviteten skjer. Dessuten er god relasjon til elever og
klasseledelse av avgjørende betydning i skolen (Lyngsnes og Rismark, 2007). Jeg
tilstreber derfor at dialogen mellom elevene og mellom lærer og elev må være
åpen og alle elevene må føle seg verdsatt i klassen. Dette gjenspeiles i de
eksempler jeg har belyst gjennom dette innlegget.
Sluttinnlegg
Etter kommentarer fra JIA og TGR vil jeg
tilføye svar her.
Burde regne med å få spørsmål om hvordan
jeg får tid til å se alle elevene. Det er vel noe alle lærere ønsker å oppnå,
men samtidig vanskelig å vite om en ser de tilstrekkelig. Det kan være mange
sider ved elevene så deres behov vil alltid være vanskelig å se på den korte
tiden en har sammen. En kan øve opp hva en skal se etter og evnen til å se
dette raskt, men mye avhenger også av de elevene en får. En klasse med
lærevillige elever er nok ikke bare lærerens fortjeneste, elevsammensetning og
de enkelte elevenes bakgrunn har også mye å si. Når noen elever i en klasse har
store behov for støtte, vil det bli vanskelig for lærer å se alle elevene
tilstrekkelig.
Det jeg mener kan gjøre at jeg for å få tid
til alle, er å starte året på en måte som gir fokus på egen læring. Dette kan
gjøres ved å identifisere mål og vurderingskriterier sammen med elevene. Dette
skal i henhold til Slemmen (2010) medføre at elevene føler seg mer forpliktet
til å lære. En bør så gjøre målene tydelige gjennom strukturerte øvinger,
samtidig som de knyttes de opp mot teori. Elevene mine ønsket å ha hyppige små
prøver, noe som normalt vil medføre mye rettearbeid. Egne erfaringer tilsier at elevene bruker svært lite tid på en rettet prøve, så det kan virke som litt
bortkastet tid å rette de. En kan isteden la elevene rette egne og andres prøver, men
dette forutsetter at prøvene blir laget for dette formålet. Når en starter med
slik retting mener jeg prøvene må være lette, slik at det blir en positiv
erfaring for alle elevene. En kan da bruke «To stjerner og ett ønske» mellom
elevene, for at de får gode holdninger til hverandres læring. En kan bruke
læringsvenn-prinsipp som skaper refleksjon og fokus på egen utvikling.
I tillegg vil bruk av omvendt undervisning,
der elevene ser presentasjon av fagstoff hjemme, mens skolearbeid består mer av
praktisk-/ teoretiske øvinger, gi lærer mer tid til hver enkelt elev på skolen.
Omvendt undervisning (twisted
education) er omvendt, fordi det arbeidet som normalt
gjøres hjemme, som regne- og skrive-oppgaver, her gjøres på skolen.
Hjemmearbeidet består istedenfor av å se presentasjon eller lese grunnlag for
oppgaver. For mer informasjon, se link. Jeg har
gitt elevene i oppgave å lage videopresentasjoner av lærestoffet. Dette kan jeg
ved samtykke fra elever bruke som introduksjon til senere elever. På denne
måten deler elevene informasjon med hverandre, og yter litt ekstra for å lage
god film.
Kilder
Bergem,T. (2011): Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal
Norsk Forlag AS
Lyngnes,K.
Rismark,M. (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Slemmen,T. (2010):
Vurdering FOR Læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
