Vygotskys læringsteorier i den moderne skolen

Innhold

Innledning.

Hoveddel

Drøfting.

Avslutning.

Kildeliste.

Innledning

Lev Vygotsky (1896-1934) har hatt betydning for utviklingen av vestlig pedagogikk fra ca år 1990. Han var fra Russland og har på grunn av politiske forhold i Sovjet, har Vygotskys teorier hatt liten påvirkning i den vestlige verden før nyere tid. Han hadde allsidig bakgrunn innen litteratur, filosofi og psykologi.

Hvorfor er så Vygotsky teorier er interessante for meg?

Når jeg leser om teoriene til Vygotsky, ser de ut til å stemme med min oppfatning av undervisning og min måte å tilpasse opplæring for elevene. Jeg ser likevel at jeg i praksis ikke bruker Vygotskys teorier bevist og kan derfor studere disse nærmere og legge mer vekt på enkelte områder. Det jeg jeg er spesielt bevist på er hvordan jeg kan bruke Vygotskys teorier på en mest mulig effektiv metode slik at jeg får tilstrekkelig tid til hver enkelt elev. I dag klarer jeg ikke å bygge Vygotskys-stillaser for den enkelte elev, innenfor den tida jeg har til rådighet på skolen. Kanskje bruk av IKT er løsningen?

Hoveddel

Drøfting

Ifølge Imsen (2006) var psykologen Vygotskij opptatt av de nærmeste omgivelsene og det sosiale samspillet. Det blir mest riktig å kalle dette for sosiokulturell teori. Fra barn blir født til det er voksent blir det påvirket og formet kognitivt ( oppbygging av indre verdier) av kultur og samfunn gjennom kommunikasjon og samhandling. Dette skjer i hovedsak gjennom språket, som igjen påvirker tenkning, bevissthet, læring og utvikling (Imsen, 2006, s39).

Ifølge Lyngnes og Rismark (2007) ser Vygotsky det slik at den enkelte kun kan utvikle seg innenfor sin utviklingssone. Derfor må en finne den enkeltes utviklingspotensial til enhver tid og legge opp læring deretter. Sagt på en annen måte, må en hele tiden bygge videre på det eleven allerede har av innsikt i det emne det undervises i. Her i dette området må elev og lærer jobbe sammen med problemløsning, veiledning og motivasjon.

For å finne elevens utviklingssone må en gjennom språket tolke elevens måte å lære ting på og hvor raskt eleven tar til seg kunnskap. De fleste vil lære best gjennom praktiske eksempler og øvinger, men det vil være variasjon blant elevene.

En må kjenne grunnkunnskapene til eleven best mulig for å tilpasse den nærmeste utviklingssonen. Et eksempel på hvordan en kan finne disse grunnkunnskapene kan være at: Eleven tar en praktisk øving og en klikkeoppgave på PC med alternative svar type hva, hvordan, hvorfor, innenfor faget. Ved å sammenligne resultat mot et gjennomsnitt kan en se hvor stillaset må tilpasses for denne eleven. Gjennom gjentatte/ulike slike spørsmål og praktiseringer, kan en få en korrekt tilpasset utviklingssone.

Lærer må også sørge for at eleven har samme forståelsen av situasjoner i undervisningen som seg selv. Dette krever at læreren alltid er i god dialog med eleven om det som er målet med det som skal læres og at læreren bygger en stilas rundt dette målet. Forklaringen på et stilas-teorien er at det bygges for at en skal rekke lengre og etterhvert som en jobber seg fremover kan stillaset bygges videre for å rekke ennå lengre. Stillaset bak rives fordi en klarer seg da uten. På stillaset får eleven ikke en bestemt måte det skal gjøres på, men kan bevege seg innenfor ett begrenset område, med læreren som veileder.

Forholdet mellom veileder og elev bygges gjennom språkutvikling, kommunikasjon og tillit, samt at veileder må være et forbilde for eleven. Det er viktig at eleven får de rette utfordringene og har tilstrekkelig tid og frihet til å velge sin vei til målet, slik at egentenkningen får utvikle seg. Dette vil være til fordel for eleven når nye og uklare situasjoner dukker opp. Vygotsky sier på samme måte at eleven må ha en medierende hjelper i læreren og sammen skal de arbeide i den proksimale utviklingssonen til eleven.

Avslutning

Dagens utdanning stiller krav til individuell tilpasset opplæring, samtidig som lærer får mindre tid til akkurat dette på grunn av sparing og nedskjæring. Individuell tilpassing er noe av det Lev Vygotskys teorier handler om og noe av det jeg mener er viktig. For å oppnå den individuelle tilpassingen mener jeg det må legges mye vekt på bruk av IKT i form av eksempelvis videoinstruksjoner for elevene hjemme og økt fokus på oppgaver og tilpassing for elevene på skolen.

Dagens situasjon der elevene tar oppgaveløsing/ lesing hjemme og gjennomgang av oppgaver pluss forelesinger på skolen, kan medføre at lærer får for lite tid til hver enkelt elev. Flipped classroom metoden bytter om slik at video-forelesinger og eksempelvis klikkeoppgaver gjøres hjemme på PC, mens praksisoppgaver og teoretiske oppgaver gjøres på skolen. Forskjellen blir at den tiden lærer gjennomgikk stoff, gjerne gjentatte ganger for enkelte, nå kan brukes på lærer-elevforhold, tilpasset opplæring og vurdering. Elevene får klarere struktur på hva som skal gjøres hjemme og lærer kan følge med hvor langt elevene er kommet i it-systemet.

Sluttinnlegg

Her er oppdatering og utfyllende informasjon etter de tilbakemeldingene som er kommet fra Atle og Solveig.

Om språk og tenkning har Imsen beskrevet Vygoskys teori slik. Fra barnet blir født vil det først motta språk/kroppsspråk og tale, for så å tale med seg selv slik at det starter med en gryende tenkning. Ett annet eksempel på hva som kommer først, er at barn først lærer å tegne uten å tenke hva det skal bli. Siden vil barnet kunne si hva det skal tegne. ( Imsen, s.255). Jeg mener dette også bygger godt under stilasteorien til Vygotsy med at eleven blir styrt og støttet mot målet, på en måte som gjør at eleven må spørre seg selv om det som skal læres, eller hvordan en skal tenke i det tilfellet. En kan selvsagt stille spørsmål om ikke en må tenke først, før en kan forme språket, men dette mener jeg en kan mer relatere til undervisning enn til læring.

IKT i undervisningen må alle lærere etter hvert tilegne seg metoder for. Det er i dag utenkelig at barn vokser opp uten IT utstyr. Barn tar det som en selvfølge at dette skal brukes til kommunikasjon/ språk. IKT åpner tilgangen til omtrent all verdens informasjon, både rett og gal. Barn bør derfor styres tidlig inn mot det som er riktig bruk av IKT. Når barn i dag søker informasjon bruker de gjerne Youtube for å finne svar. Dette gjør de helt av seg selv når de har enkelte problem. Om undervisningen kan knyttes opp på en slik måte at eleven engasjerer seg til å søke informasjon i fag på skolen, er en på riktig vei. I omvendt undervisning opplegget kan eleven få mer tid med lærer på skolen og se informasjon hjemme.

Kildeliste

Lyngsnes, K. & Rismark, M. 2007 Didaktisk arbeid 2.utgave (s48-74).  Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Imsen, G. 2006. Elevens verden (kap. 2 og 11). Oslo: Universitetsforlaget

Websider for flipped classroom/ omvendt  undervisning http://delogbruk.ning.com/group/omvendtundervisning og https://sites.google.com/site/omvendtundervisning/

Hvordan vil undervisning foregå om 10 år?

Ungdom blir nedøst med informasjon hver dag, men i hovedsak er ikke dette skolerettet nyttige fag for deres fremtid. Hvordan kan skolene legge opp undervisning slik at ungdomen får den nødvendige kompetansen som samfunnet trenger, eller hvordan skape interesse for dette hos ungdom?
Kan blogging for lærere endre på noe?